Hei.
Jeg heter Ludvig og er en skjønn liten Fransk Bulldog, som de fleste sikkert ser.
Jeg er oppkalt etter Ludvig i Flåklypa. Både mamma og bestemor mente jeg er mer en Solan enn Ludvig, eller til og med Rudolf Blodstrupmoen siden jeg kan være en liten kjeltring, men pappa hadde allerede bestemt seg for Ludvig, så da ble det sånn 
Flåklypa-Ludvig sier når han våkner: ”Jeg tror jeg strekker….. strekker på pelsen min litt til jeg” og det passer veldig til meg… Også snorker han når han sover….Akkurat som meg...
Den 22 Oktober 2008 kom jeg til verden, som den første av oss søskna. Til en verden jeg ikke hadde den villeste anelse om at var så stor og morsom som den er. Men heller ikke så grusomt kald som den er utenfor døra. Æsj, også mamma som har en rar forestilling om at jeg vil ut i den sure vinden da!! Hvor i all verden har de det fra??
Fødestedet mitt er Ottobyen’s i Trondheim og der snakker de rart. Mye rarere enn mamma og pappa 
Men så er det verdens beste ”besteforeldre” som bor der også da. Tror nok jeg klarte å sjarmere de begge ganske mye da jeg bodde der.
Søsteren min heter Lotta, og er like søt som meg. Hun bor ikke så langt unna hun heller, men jeg har ikke rukket å møte henne etter hun flyttet.
Mamma sier hun er veldig glad for at det ble akkurat jeg som blakket lommeboka hennes, siden jeg kommer fra Ottobyens og er sønn av June og Mattias. To kjempe fine buller, sier hun.
Jeg elsker å få oppmerksomhet, kose og leke. Og jeg har en sånn hvit kasse som jeg har alle lekene mine oppi. Og når jeg vil ha oppmerksomhet, men ikke får det, bråker jeg mest mulig med den...All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, sier nå jeg...Bare så dumt mamma skjønner tegninga og tar den fra meg...og overser meg....igjen....dumma
Også bor jeg sammen med perserkatten, Archie. Han er sær og rar. Men vi leker godt sammen da. Han er ganske gammel, men plutselig får han lyst å leke og da må jeg visst bare være med...Hvis ikke dasker han etter meg... Uææææ....ja,ja,ja jeg er med.....særing ass...
Send meg gjerne en hilsen i gjesteboka, da blir mamma og pappa så stolte 