Hei.

Jeg heter Ludvig og er en skjønn liten Fransk Bulldog, som de fleste sikkert ser

Jeg er oppkalt etter Ludvig i Flåklypa. Både mamma og bestemor mente jeg er mer en Solan enn Ludvig, eller til og med Rudolf Blodstrupmoen siden jeg kan være en liten kjeltring, men pappa hadde allerede bestemt seg for Ludvig, så da ble det sånn

Flåklypa-Ludvig sier når han våkner: ”Jeg tror jeg strekker….. strekker på pelsen min litt til jeg” og det passer veldig til meg… Også snorker han når han sover….Akkurat som meg...

Den 22 Oktober 2008 kom jeg til verden, som den første av oss søskna. Til en verden jeg ikke hadde den villeste anelse om at var så stor og morsom som den er. Men heller ikke så grusomt kald som den er utenfor døra. Æsj, også mamma og pappa som har en rar forestilling om at jeg vil ut i den sure vinden da!! Hvor i all verden har de det fra??

Fødestedet mitt er Ottobyen’s i Trondheim og der snakker de rart. Mye rarere enn mamma og pappa

Men så er det verdens beste ”besteforeldre” som bor der også da. Tror nok jeg klarte å sjarmere de begge ganske mye da jeg bodde der.

Søsteren min heter Lotta, og er like søt som meg. Hun bor ikke så langt unna hun heller, men jeg har ikke rukket å møte henne etter hun flyttet.

Mamma sier hun er veldig glad for at det ble akkurat jeg som blakket lommeboka deres, siden jeg kommer fra Ottobyens og er sønn av June og Mattias

Nå bor jeg hos mamma og pappa i Trondheim, bare noen trikkestopp unna både min biologiske pappa, min biologiske mamma, og mine snille besteforeldre.

Det eneste som er dumt med å bo her er at de har en annen pelsdott som jeg tror kanskje ikke liker meg helt enda… Skjønner ikke det jeg… Alle andre synes da jeg er umåtelig sjarmerende. Men han, som de kaller Archie og sier han er en perser katt, bare dasker meg i fjeset hver gang jeg kommer for å leke. Og når jeg prøver meg igjen, dasker han på ny.. Og igjen og igjen og igjen… Først trodde jeg det var sånn han lekte, så jeg gjorde det samme tilbake, men da kom han med sånne rare lyder og hoppet opp på en stol....

Åh,Fillern… Der kommer jeg meg ikke opp. Får liksom ikke med meg rompa

Også den kule halen han har da. Siden jeg ikke har hale selv, vil jeg så gjerne gnage litt på hans. Spesielt når han veiver den hurtig fra side til side- da er den så fristende å leke med. Men herlighet, da dasker han meg IGJEN!!! Særing!!

Jeg elsker å få oppmerksomhet, kose og leke. Og hadde det vært opp til meg, skulle jeg ALDRI måttet inn i buret for å sove. Mye bedre å sove på fanget eller ved tåfisene til mamma og pappa.

Send meg gjerne en hilsen i gjesteboka, da blir mamma og pappa så stolte